Store anlegg gir mus ubegrensede kilder til innganger, mat og gjemmesteder. Gjennom årene, spesielt på steder med en lang historie med museangrep, utvikler mus seg til å være tøffe og til slutt vanskelige å bli kvitt. «Tøffe mus» i store bygninger er en sann utfordring for alle. De er kresne, forsiktige (ikke lenger nysgjerrige), vanskelige og kunnskapsrike om de fleste gnagerhåndteringstriks.
«Tøffe mus» er gode lærere. De lærer sine avkom hvordan de kan ignorere utstyr for kontroll av gnagere og overleve musefangstteknikker; derav deres utholdenhet. For å håndtere «tøffe mus» i et stort anlegg, prøv følgende fem tips:
1. Del opp den store plasseringen i soner eller mikroområder. Dette hjelper med å identifisere musefokuserte områder. Bruk gjeldende soner utpekt eller brukt av anleggsledelsen for å unngå forvirring. For eksempel lastebryggeområde, søppelområde, lagerområde, første nivå, grøntområde osv. Dette hjelper i overvåkings-, kommunikasjons- og dokumentasjonsarbeid.
2. Oppdag musefokuserte områder og forhold som bidrar til museangrep. Dette er et viktig skritt for å identifisere kritiske områder i det store anlegget der museforvaltningspraksis må sentreres. Overvåk hver sone for museaktivitet ved å bruke en veldefinert måleskala for innendørs og utendørs aktiviteter. Velg en skala som anlegget er komfortabel med og gir mening. For eksempel betyr 0 ingen aktivitet på tre måneder, 1 betyr noen få aktiviteter i løpet av en måned, osv. For å gjøre det, merk hver felle/enhet og noter plasseringen av hver felle på lokasjonsskjemaet. Dette skjemaet bør holdes oppdatert.
3. Design en enkel responsplan som fungerer, og lag en sjekkliste over museaktive og -sårbare steder. Ved hvert servicebesøk, foreta en grundig inspeksjon samt eventuelle nødvendige korrigerende handlinger. Inspiser rutinemessig musefokuserte soner, og vær oppmerksom på områder der mus vanligvis kommer inn, trives eller gjemmer seg, for eksempel søppel- og bryggeområder. Mens du inspiserer, se etter ferske gnismerker, fersk avføring og nye musehull. Etabler en enkel og konkret responsplan for hver ny observasjon av museaktivitet.
Følgende er bare et eksempel på en responsplan for en ny observasjon. Du har kanskje allerede responsplanen din:
- Finn og agn huler (legg påviste løse pellets av agn minst seks tommer inn i hulen).
- Øk antall agnstasjoner/feller og overvåkingsfrekvens i det berørte området i en fastsatt periode.
- Merk tilleggsfellene og noter plasseringen av hver felle på lokasjonsskjemaet”. Dette skjemaet bør holdes oppdatert.
- Inspiser for å finne eventuelle inngangspunkter eller havner rundt, over eller under det berørte området.
- Dokumenter og kommuniser inspeksjonsfunn, og fortsett å overvåke.
4. Bestem om behandlingen virker. Evaluer fremdriften for musereduksjonen. Påfør risikoanalyseinspeksjon for hver sone minst kvartalsvis. Bestem aktivitetsnivåene for hver sone og analyser overvåkingsdataene ved å svare på følgende:
- Har aktivitetsnivået for hver sone økt eller redusert siden forrige vurdering?
- Hva har skjedd siden forrige vurdering for å gjøre forskjellen?
- Er sesongvariasjoner en av faktorene involvert i denne endringen?
- Tilsvarer aktivitetsnivået innendørs det utendørs som omgir hver sone, etter behov? Dette lar oss vite om musene stammer fra utsiden eller avler inne.
Basert på informasjonen ovenfor, evaluer planen din og juster etter behov basert på risikovurderingen. Du trenger ikke å holde feller eller agnstasjoner som samler støv mens de ikke fanger noe, fjern feller som ikke fanget noe på mer enn tre måneder, og plasser dem der ferske og nye aktiviteter blir lagt merke til. Permanente feller/enheter bør kun oppbevares på kritiske/følsomme steder, som dører som fører til utsiden, søppelområde, etc., etter behov.
5. Demonstrere musen kontrollere utviklingen rutinemessig. Dette er et viktig skritt for å få alle som er involvert i skadedyrbekjempelsesprogrammet oppdatert på den nåværende situasjonen for kontrollprogrammet «tøffe mus». Dette bidrar til å verve deres støtte til å møte utfordringer og løse problemer så snart som mulig. Regelmessige møter vil til slutt føre til en lagsammenstilling. Sørg for at du diskuterer gjeldende museaktivitetsnivå og en liste over nødvendige korrigerende tiltak KOMMA med ansvar knyttet til hvert tiltak (hvem gjør hva). Ikke glem å dele bilder av alle forhold som bidrar til museangrep og gi praktiske anbefalinger for å håndtere dem.